Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden

 
Fra 1887
 
 

Dette ble bygd av Hans Didrik Johansen, Tilrem (Katt-Hans). Han var gift 2 ganger. Den første, Julie Ingebrigtsen døde i 1889 av barselfeber. Barnet Julie døde så i 1892. Hans giftet seg for andre gang i 1894 med Ane fra Folldalen. Dette ekteskapet ble barnløst. 

Hans flyttet til Salternesset i 1913. Der kalte han sin eiendom «Solesnes». Senere kjøpte så Bernt Mortensen fra Rødhyllen huset. Han fikk også kjøpe tomt for huset. Datteren Maud solgte eiendommen til Jarle Johansen i 1997. Det er meningen at eiendommen skal overføres til Stiftelsen. Familien Rudov var de siste som bodde i dette huset. Fra 1960-tallet har huset stått ubebodd, det er i dårlig forfatning og må påkostes mye. Huset står ca. 30m fra Edvard-Hanså stuå. 

Hans (Katt-Hans)
Han hadde notbruk og først på 1900-tallet satte han i pant ei brygge, et bolighus og stabbur for kr. 500,- som han lånte av banken. For lokalsamfunnet her var Hans en legende, det går ennå frasagn om hans enorme krefter, og i tillegg var han fenomenal til å overdrive.

Som 6 åring husker jeg at han bøyde spiker med fortennene. Da var han over 80 år gammel.

En historie han fortalte:
Han satte ny verdensrekord i lengdehopp på jammfot. «E hoppæ frå loftglase (det var ikke loft på huset hans) å bortåver marsje, da e målte opp var det 24 rivskaftlengder. Det skulle bli ca. 50m...»  I vårt arkiv har vi samlet en masse av disse historiene. 

Bernt Mortensen
Han var også en original og han sa mye på rim.
Et eksempel: En Velfjording var litt stygg i kjeften når Bernt hold på å kjærebre et tak: «Det e veldig ke svart du e Bernt». Svar: «Att jeg er sort det har solen gjort og det går bort, men at du er sort det har djevelen gjort og det går aldri bort». 

Under tragiske omstendigheter døde et menneske her i 1943.

Foto: Jarle Johansen 1995

 

Foto: Dag Nilsen 1995

 

Foto: Jarle Johansen 2000
 

Så en liten historie om hva lite penger folk hadde før.
På Tilrem fikk vi elektrisk strøm først på 1950-tallet. Da var det slik at brukte man mer enn bestilt så (vippet det) blinket lyset. En familie som bodde i Bernthuset hadde to lyspærer og en radio. De kunne ikke ha på dette samtidig, da vippet det.

Jeg har mange gode minner fra dette huset. Jeg har også 3 timer lydbåndopptak med Maud Mortensen. Hun var datter til Bernt. Hun forteller om sin oppvekst med Tilremsyn. Det var sjelden hun kunne spise seg mett heime. Jeg kunne nok ha skrevet en hel roman med tilknytning til dette huset.