Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss
 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden
 

Fra «Tilbakeblikk», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 11.11.2000
Av Jarle Johansen

 

Alf Tilrem
Alf var født på «Hesthåjen» på Tilrem 16.3.1907 som nummer åtte i rekken av i alt tretten søsken.

Bureisningsbruket kalte han «Osbråten», en parsell han kjøpte av sin bror Ole. Alf vokste opp på Tilrem, men allerede som 15-åring er han på plass som melkekjører på landbruksskolen i Bodø. Senere arbeidet han om bord i en kisbåt «Uranus» som gikk i fart mellom Kirkenes og Oslo. I 1926 var han byssegutt ett år, om bord i «Polarlys» (hurtigrute) og sommeren 1927 seilte han med et cruiseskip som gikk på England.

Etter flere år til sjøs, vendte han hjem. I 1930 rev han ei martnansbod (bordsjå) med Tilremsyn. Det var en gullsmed som hadde holdt til i den. Denne bua førte han opp på «Osbråten» og ble hans hjem helt til han bygde hus i 1936. Han hadde ovn i bua og han forteller at han hadde det bra der.

Det var Breirem som tegnet og planla fjøs. Han bestemte at muren skulle vare av naturstein. Alf hadde helst sett at han fikk støype mur men slik ble det ikke. For å få til stein til muren fikk Alf hjelp av Jørgen Mo. En hel vinter gikk til dette arbeidet. Ei stor granittblokk på «Langheie» kilte de sund med handmakt til hele 34 store mursteiner. Steinen kjørte de heim på steinslede de lånte av Kristian Hvammen. Trearbeidet var det Johan Jenså i Trælvika som sto for. Han var en framifrå trearbeidsmann. Alf forteller om hvor «Jesvint» denne Johan var, han for som en apekatt oppover på mønet. Fjøset stod ferdig i 1934, og kan ennå sees på bruket, noe ombygget.

Alf «braut» også opp mye nyland. Den gang var det lange arbeidsdager. I 1936 stod huset ferdig og han kunne flytte fra bua som hadde gitt han tak over hodet i mange år. Men det var jo umulig å drive et gårdsbruk alene. Så dukket det opp ei vakkerjente fra Sandnessjøen og Alf fan sin livsledsager i Magnhild. De giftet seg i 1938 og sammen fikk de åtte barn. Det var denne barneflokken jeg vokste opp sammen med.

«Osbråten» er jo nabobruket til «Myrån» der jeg vokste opp. Jeg har mange gode minner fra denne tiden. Det var melkeproduksjon de satset på. Først hadde de to kyr men bruket økte jevnt og trutt hele tiden, og på det meste hedde de ni melkekyr. Kyrne bar navn som «Brunløv», «Dagros», «Svartsi», «Stjerna» og «Mariskjønn» med flere. To purker og flere gjøgriser samt 30 høns og to haner og selvfølgelig hest. Da Alf ikke lenger klarte å drive, flyttet de til Brønnøysund. De bodde på «gammelskolen». Senere bygde de nytt hus på Mosheim. Det var i nyhuset den 3.6.1995 notatene til denne artikkelen ble skap.

Den 9.6.1995 reiste Alf til Sandnessjøen for å rette på en mislykket hofteoperasjon.

Dette ble hans siste reise. Vi jamrer oss noe forferdelig for alt i dag. Men er det noen som vil melde seg på å gå i Alf sine fotspor? Det er ikke mer enn 70 år siden han bodde i en «bordsjå». Gårdsbruk som gir oss det meste av vår føde er snart blitt avleggs, verdiløst og er i ferd med å bli rasert, med god hjelp av våre myndigheter.

«Vi har glemt at alt som gror, lev av luft og vann og jord, vi e sårbare, vi e små, har ei jord vi leve på».

På Langheia i 1931. Steinkløyving av ei stor
grantittblokk til fjøsmur. Det ble 126 steiner
Alf Tilrem til venstre og Jørgen Moe til høyre
Foto: Johan Thomassen
 

På «Osbråten» på Tilrem 931
Lillemor Ovid og Alf Tilrem
Foto: Johan Thomassen
 

«Osbråten»
Flyfoto på Tilrem 21.8.1955

På «Osbråten» på Tilrem 1933
Foto: Johan Thomassen
 

«Donæ» hos Alf Tilrem 1930
Foto: Johan Thomassen
 

Rester etter grunnmur, mai 1998
Foto: Jarle Johansen