|
Alf Tilrem
Alf var født på «Hesthåjen»
på Tilrem 16.3.1907 som nummer åtte i rekken av i alt tretten søsken.
Bureisningsbruket kalte han «Osbråten», en parsell han kjøpte av sin
bror Ole. Alf vokste opp på Tilrem, men allerede som 15-åring er han på
plass som melkekjører på landbruksskolen i Bodø. Senere arbeidet han om
bord i en kisbåt «Uranus» som gikk i fart mellom Kirkenes og Oslo. I
1926 var han byssegutt ett år, om bord i «Polarlys» (hurtigrute) og
sommeren 1927 seilte han med et cruiseskip som gikk på England.
Etter flere år til sjøs, vendte han hjem. I 1930 rev han ei martnansbod
(bordsjå) med Tilremsyn. Det var en gullsmed som hadde holdt til i den.
Denne bua førte han opp på «Osbråten» og ble hans hjem helt til han
bygde hus i 1936. Han hadde ovn i bua og han forteller at han hadde det
bra der.
Det var Breirem som tegnet og planla fjøs. Han bestemte at muren skulle
vare av naturstein. Alf hadde helst sett at han fikk støype mur men slik
ble det ikke. For å få til stein til muren fikk Alf hjelp av Jørgen Mo.
En hel vinter gikk til dette arbeidet. Ei stor granittblokk på
«Langheie» kilte de sund med handmakt til hele 34 store mursteiner.
Steinen kjørte de heim på steinslede de lånte av Kristian Hvammen.
Trearbeidet var det Johan Jenså i Trælvika som sto for. Han var en
framifrå trearbeidsmann. Alf forteller om hvor «Jesvint» denne Johan
var, han for som en apekatt oppover på mønet. Fjøset stod ferdig i 1934,
og kan ennå sees på bruket, noe ombygget.
Alf «braut» også opp mye nyland. Den gang var det lange arbeidsdager. I
1936 stod huset ferdig og han kunne flytte fra bua som hadde gitt han
tak over hodet i mange år. Men det var jo umulig å drive et gårdsbruk
alene. Så dukket det opp ei vakkerjente fra Sandnessjøen og Alf fan sin
livsledsager i Magnhild. De giftet seg i 1938 og sammen fikk de åtte
barn. Det var denne barneflokken jeg vokste opp sammen med.
«Osbråten» er jo nabobruket til «Myrån» der jeg vokste opp. Jeg har
mange gode minner fra denne tiden. Det var melkeproduksjon de satset på.
Først hadde de to kyr men bruket økte jevnt og trutt hele tiden, og på
det meste hedde de ni melkekyr. Kyrne bar navn som «Brunløv», «Dagros»,
«Svartsi», «Stjerna» og «Mariskjønn» med flere. To purker og flere gjøgriser samt 30 høns og to haner og selvfølgelig hest. Da Alf ikke
lenger klarte å drive, flyttet de til Brønnøysund. De bodde
på «gammelskolen». Senere bygde de nytt hus på Mosheim. Det var i nyhuset
den 3.6.1995 notatene til denne artikkelen ble skap.
Den 9.6.1995 reiste Alf til Sandnessjøen for å rette på en mislykket
hofteoperasjon.
Dette ble hans siste reise. Vi jamrer oss noe forferdelig for alt i dag.
Men er det noen som vil melde seg på å gå i Alf sine fotspor? Det er
ikke mer enn 70 år siden han bodde i en «bordsjå». Gårdsbruk som gir oss
det meste av vår føde er snart blitt avleggs, verdiløst og er i ferd med
å bli rasert, med god hjelp av våre myndigheter.
«Vi har glemt at alt som gror, lev av luft og vann og jord, vi e
sårbare, vi e små, har ei jord vi leve på». |
|
|
 |
|
På Langheia i 1931.
Steinkløyving av ei stor
grantittblokk til fjøsmur. Det ble 126 steiner
Alf Tilrem til venstre og Jørgen Moe til høyre
Foto: Johan Thomassen
|
|
|
|
|
|
På «Osbråten» på Tilrem
931
Lillemor Ovid og Alf Tilrem
Foto: Johan Thomassen
|
 |
|
«Osbråten»
Flyfoto på Tilrem 21.8.1955 |
|