Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden
 

 

Fra «Tilbakeblikk», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 20.5.200
Av Jarle Johansen
 

Her har det gamle fellestunet på Tilrem ligget i over 1000 år. Det kan ha eksistert allerede før Kristi fødsel, da det ble utført kulthandlinger på Lunderhåjen.

Utgravninger her først på 1970-tallet dokumenterer et kulturlag på omkring en meter. Her ble det datert trekull til tiden omkring 1000-1100 tallet. Her ble også funnet et målebryne, spinnehjul av hvalbein og fiskesøkke av kleberstein. En bit fra en tømmerstokk ble datert til ca. 1500. I et skifte i 1793 etter Nils Andersen har vi en god beskrivelse av dette huset som må ha vært ganske stort. Utskiftning i 1842 dokumenterer at alle fire hovedbrukerne var samlet i «Gårn». Det var nok en 15-20 bygninger samlet her. Jordstykkene hadde de spredt omkring i såkalt teigblanding.

En historie fra den gang. Det ble sagt at de var så enige om det meste den gang at de delte på alt, om det så var hustruene, men mest problem var det om de skulle dele på hest seg imellom.

Sannsynligvis har Lendemannsgården (kongens gård) ligget her. Utskiftning i 1891-93 gjør definitivt slutt på fellestunet. I 1900 er det bare bruk nr. 1 igjen her. Samtidig blir det etablert butikk i «Gårn». Først på 1890-tallet kjøper alle fine bygselmenn sine bruk og blir selveiere. Det har da gått ca. 1000 år siden bøndene ble fratatt sin jord urettmessig. I 110 år har bøndene vært selveiere. Hva de skygger som hviler over jordbruket i dag vil bringe, vet ingen.

De fire hovedbrukene var helt like og hadde ikke noe brukernavn. Det kan nevnes at det på Tilrem i dag er over 40 brukernr. Alle fire hovedbruk hadde brygge og naust på markedsplassen ved Tilremsyn. Ei av bryggene står ennå, den ble bygd på 1700-tallet.

Ikke før i 1918 overtar Natvig Tilrum markedsplassen fra Sara Brodtkorp. Da Georg (Jorg) Ingebrigtsen etablere seg (bruk nr. 3) på «Einvollan», fant han gamle syllstokker i jorda. Hva kan så dette tyde på? Det er naturlig at her har ligget en meget gammel gård. På «Einvollan» viser pollenprøver at her har vært dyrket korn i flere tusen år. Da sto nok sjøen under «Skallin» (stedsnavn på Tilrem).


Kvernhusene i «Gårn» på Tilrem
I dag står et nyrestaurert kvernhus igjen ved «fossen» i «Gårn». Tidligere sto kvernhusene ved foten av «Mølnhusdalen».

Først på 1800 tallet så traff fiskerne fra Tilrem Hans Nils Hange. Han var det som kom med forslag om å lede de to bekkene sammen og flytte kvernhusene til «Gårn». Det ser ut som om vi igjen skal kunne male korn her.

Litt om Tilrems gårdshistorie
I Snorres kongesagaer er Tilrem nevnt som Lendmannsgård i 1184 da lendemann Andres Skaldvorson falt i slaget ved Fimreite. Han hadde blått blod i årene gjennom den høyættede moren Skjaldvor, som var halvsøster til Magnus Berrføtt.

Etter 1184 gav kong Sverre Tjalgarheim til sin hirdmann Ivar Silke (av ukjent ætt). En Jon Silke fra Tilrem (muligens sønn av Ivar Silke), ble drept av «varbergene» like ved kirken på Sandnes i 1239.

Erling Vidkunsson (riksforstander i årene 1323 32) som var etterkommer etter Tore Hund i 10. generasjon, ble tatt til fange av engelskmennene under en pilegrimsferd i 1350. (Dette tyder på at Tilrem var Bjarkøygods, kanskje allerede på Tore Hunds tid.) En norsk erkebiskop løste ham ut med gull og sølv. Til gjengjeld satte Erling, Tilrem og Tjøtta i pant. Pantet ble aldri innløst, så slik ble altså Tilrem erkebiskopens eiendom da reformasjonen kom i 1536. Tilrem ble så Krongods til 1666.

I skattelistene over tiendepengeskatten for Helgeland 1521 er nevnt en Olav Sjurdsson, betalte 12 lodd i sølv, og 3 v. rotskjær. Torbjørn på Tellerem, betalte 6 lodd i sølv.

Gården har tre brukere helt til Jakop Tordsen overtar alle gårdens 6 wåg i 1671. Da er Tilrem blitt Angelgods, som varer helt fram til 1783 da Peder Christian Beck fra Kulstadsjøen i Vefsn kjøper gården på auksjon for den forholdsvis beskjedne sum av 597 riksdaler. Fra 1754 til 1799 er det tre bygselsmenn på Tilrem. I 1799 blir gården 4 delt.

I 1792 overtar Nils Frandsen Winter fra Vevelstad Tilrem for 703 Riksdaler og ved hans død kom eiendomsretten over i familien Brodtkorps eie fram til 1890, da skreppehandleren fra Numedal, Knut Huseby får kjøpe sin friedel for 3 100 kr.

I1892 er alle fire hovedbrukene kjøpt av oppsitterne, men Markedsplassen beholder Sara Brodtkorp til 1918.

I tillegg til de fire hovedbrukerne var det ti husmannsplasser og 12 strandsittere i 1900 på Tilrem.

I 1665,bodde ca. 20 personer på Tilrem. I 1801 ca. 50, i 1875 ca. 90, i 1900 ca. 150, i 1950 ca. 140, i 1998 ca. 45.

Kjært barn har mange navn, så også Tilrem som opp gjennom tidene er blitt skrevet på over 20 forskjellige måter.

Livet i «Gårn» har stilnet av, kallene treffes ikke lengre her. Folket på «Nordbygda» drar til Brønnøysund for å handle og prate. Men bruk nr. 1 fører tradisjonene videre med gårdsdrift og så er her jo kommet til fire unger de siste 10-12 årene. må noen av dem ha livsmot og vilje til å føre våre gårdstradisjoner videre.

Butikken i «Gårn» på Tilrem
Det var en skreppehandler fra Numedal, Jon Hvammen, som begynte handel her i slutten av 1800 tallet. Ved Tilremsyn har det nok vært drevet handel i flere hundre år før dette. Han fant sin livsledsager her, Anna Kristendtr. fra Tilrem. Sammen fikk de fire barn. John kjøpte et gårdsbruk i Mosheimvikran, der ble bygd både hus og senere fjøs. Huset står ennå i dag. Et av de vakreste husene i Brønnøy, synes jeg.

Butikken ble etablert i den stua som bruk nr. 3 (Einvollanfolkan) brukte. Deler av bygningene står ennå i dag. Før 1920 ble det bygd «mjølbu» og like ved denne et fjøs. De fraktet foret fra Vikran, for de hadde ingen jord på Tilrem. Deres eldste sønn Kristian f. 1892 arbeidet sammen med foreldrene og tok etter hvert over både handel og gård. Han var det vi kaller en «arbeidsmaur». Han ble ikke gift. Alt som det skulle handles med måtte fraktes fra Tilremsyn til «Gårn». Med Tilremsyn hadde familien damskipskai, ishus og ei to etasjers brygge.

Familien hadde flere ansatte. Drenger, tauser og diskenspringere. Skulle de nevnes her så ville det ta for stor spalteplass. Familien berget også alle sine penger da bankene gikk konkurs. De hadde ikke satt sine penger inn der, men oppbevarte dem heime i lerretsposer (sedlene) og myntene i gamle pølsespann. En må nok si at familien var rik. Ennå kan ungdom fra området nyte godt av Jon og Anna Hvammens legat, når de studerer. Det ble sagt at Jon sjelden nektet folk kreditt.

En liten historie om akkurat dette. En mann hadde over lang tid borget ut alle varer , så da han kom til jul å spurte om en sekk, mel, måtte Jon si nei. Mannen var også innom ho Kristine og han Natvig. Han ble her traktert med kaffe. Da Natvig spurte hva slags æren han var ute i, fortalte han at han var mellus og ikke fikk mer kreditt. Natvig reiste seg da fra bordet, gikk til fjøset, salte opp hesten, spente sleden for og kjørte opp foran «mjølbue». Der ble det lastet opp en sekk mel, han tok så karen på sleden og kjørte han heim med melsekken og ønsket han god jul. Kort tid etter at foreldrene døde, døde også Kristian Hvammen i 1946.

Samvirkelaget overtok så handelen i «Gårn». Senere overtok de også posten som ho Marta Tilrum hadde. Ei tid var Tilrem Samvirkelag større enn Brønnøysund Samvirkelag. Samvirkelaget på Skille lå også under Tilrem. Butikkdrifta ble nedlagt i 1985
.

I «Gårn» på Tilrem 1918
Foto: Johan Thomassen
 

John og Anna Hvammen, 1889
 


 

På Tilrem ca. 1910
 

I «Gårn» på Tilrem ca. 1975
Lorentz Tilrum
 

Ting som er funnet på Tilrem, bruk 1
 

17. mai i «Gårn» på Tilrem 1931
Foto: Johan Thomassen
 

På Tilrem ( i«Gårn») 1948
 

Slottonn i «Gårn» 1924
Foto: Lorenz Ulrik Pedersen
 
Inne på butikken på Tilrem. Hermod Heimstad, 1932
Foto: Johan Thomassen
 


Brukerliste i «Gårn» på Tilrem

Andres Skjaldvorson fra Steigen, Lendemann. Falt i slaget ved Fimreite i 1184.
Ivar Silke Lendemann (av ukjent ætt)
Jan Silke Lendemann (død 1239)
Erling Viddkunsson, riksforstander i årene 1323 32. Har ingen dokumentasjon på at han bodde på Tilrem.
Olav Sjurdsson (tiendepengeskatt i 1521)

Herfra bare bruk nr 1.
Christen ca. 1610-1640
Michel ca. 1640-1660
Jacob Tordsen, fra Salhus f.1620 24 d.1681. Bergenborger og bygselsmann. Han hadde lov til å drive handel. Han bygslet også ½ del av Skårn. Da satt han sikkert på de rike kvernsteinsbruddene her.
Henrik Paulsen fra Vega f.1650 d.1733.
Bygselmann. Han var av slekten Bugge som kom fra Danmark. En fargerik person, han fikk i alt 16 barn på Tilrem.
Johan Olsen (Olufssøn) Mølmand, fra Velfjord f? d.1756. Bygselsmann. Han for og til Lofoten, vant til jordbruk, jektskipper og små kjøpmann.
Christen Christensen fra Skille f.1726 d.1788. Bygselmann. I 1773 får han 24 riksdaler i bot fordi han får
en uekte sønn med Siri Jacobsdtr. fra Lund. Ei ku var da verd 3 riksdaler. Siri fikk 4 riksdaller i bot. Det var da Sverdrupene som hadde kjøpt opp retten til å innkreve slike bøter. Utdannelsen deres foregikk for det meste i København.
Nils Andersen, fra Mo i Rana, f.1736 d.1793. Bygselmann. Det var nok han som tok «Huldra» med seg til «Gårn». Han var nemlig av «Hulderslekt». Etter at lyset ble innlagt her, først på 1950 tallet, har ingen sett «Huldra». Har ikke helt klart for meg hvorfor han kom til Tilrem.
Anders Nilsen, Tilrem f.1767 d.1821.
Bygselmann. Han er stamfar til både Gregersen og mange av Skogmofolket.
Ebbe Christensen, fra Syltern f.1795 d.1875. Bygselmann. Han kom til Tilrem som gårdsgutt og ble gift med enken på Gården (ikke uvanlig).
  Kristen Jacobsen, fra Sausen f.1823 d.1908. Bygselmann. Det er meg fortalt at han hadde pengene i et kvartel, når han kom til «Gårn».
Ole Natvig Lorentzen Tilrum, fra Svenøya f.1854 d.1942. Han var den første selveier i «Gårn». Han brukte bare Natvig. Drev fiske både i Lofoten og Gieslingan. Var også fiskekjøper.
Konrad Tilrum, Tilrem, f.1884 d.1943.
Selveier. Han var to turer i Amerika og gravde ut gull. Det finnes ennå en lerretspose med gull etter han. Han drev også fiske.
Lorentz Tilrum, Tilrem, f.1925 d.1997.
Selveier. Han livnærte seg bare av jordbruk.
Ole Natvig Tilrum, Tilrem, f.1954.
Selveier. Foreløpig den siste av meget driftige. bønder i «Gåm» på Tilrem. Det ser ut som om at Ole driver gården med samme iver som hans forfedre. Så er her også litt av en tradisjon å ta vare på. Det er oppløftende og se at også «avkommet» går i fjøset.

Det er nok en stor urettferdighet at jeg ikke har nevnt en eneste kvinne i denne brukerlisten. Men som ellers i samfunnet er det nok egentlig de som er viktigst. Helt opp til vår tid var det nok kvinnene som organiserte og drev arbeidet på gårdsbruket. Det er også en kvinne som har sittet lengst på bygslet på Tilrem, nemlig Karen Jacobsdtr. Hele 60 år satt hun på bruk (nr 4 i dag). Det var også i «Gårn» den gang.

Både Lorentz Tilrum og Henrik Paulsen drev gårdsbruk i ca. 52 år.
I 1951 var jeg som 15 åring dreng hos han Lorentz i «Gårn» da sto «Nerstuå», sommerstua (flyttet hit fra Mosheimvikran) og gammelburet. Det var på bursloftet jeg lå «middagskvilæ» nesten to timer.

Et minne fra den tid:
Ole var da ca. 2 år gammel. Når vi skulle spise middag sa ho «Lolla», så må du et Ole. De samme svaret kom alltid: «suppæ». Så skal man blir stor og sterk så spis «suppæ» folkens. Man må ikke forveksle en brukerliste og slektstradisjon…