Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss

 

 

 

 


 

 


 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden

 

Det begynte med at jeg i 1956 kjøpte meg et lydbånd (Philips), dette betalte jeg 700 kr for. Det var ikke av beste kvalitet og etter ganske kort tid ble jeg lei av hele lydbåndet. Jeg arbeidet da med rørleggerarbeid på meieriet i Brønnøysund. Det var her at han Gunnar Nordhus en dag nevnte at han hadde tenkt å kvitte seg med en nordlandsbåt han hadde. Jeg sa at jeg var interessert men hadde ikke penger. Da var det at lydbåndet kom i mine tanker og så ble det slik at jeg foreslo at vi skulle bytte båt og lydbånd. Gunnar syntes dette var en god ide og handelen var et faktum.

Jeg bodde da på hybel i Brønnøysund men brukte å være hjemme i helgene, da var det motorsykkelen jeg brukte å komme meg fram på. På fredag traff jeg min mor i byen og hun spurte om jeg kom hjem til helgen. Da fortalte jeg at jeg hadde kjøp meg båt og at jeg kom syveien hjem. Hennes kommentar var «Å herregud Jarle hva har du nå funnet på».

Det var Lorentz som la «utnavn» på denne båten og det skjedde på følgende vis. Gunnar bodde en tid på Tilrem hos min bror Angell og en kveld de skulle på sy'n skulle Angell starte motoren. Det var en 3 ½ hk Sleipner bensinmotor. I den tiden var det et svinghjul med en knast på som man drog ut. Det skulle være fjær på den knasten så den spratt inn av seg selv når motoren startet, men denne fjæren var borte så knasten stod ute etter at motoren hadde startet, man måtte forsiktig sette støvelen mot den så man fikk den inn igjen.

 

 

Det var som sagt Angell som skulle starte og det gikk ikke likere til at motoren slo vrangveien og knasten som stod ute hektet i underarmen hans og rev den opp så han måtte til doktor å sy, han fikk aldri hele styrken igjen i denne hånda, Vi snakket om å reparere knasten med det ble ikke noe av. Båten var en 18 fots nordlandsbåt og den ble lagt på «Drakal» ved steinkaret på «Sørneset». Thorgrim og jeg dro mye fisk på denne båten og den var meg til stor nytte og glede.

Da det bar i militæret med meg ble båten bare liggende å slite vondt. En tur jeg var hjemme traff jeg Gunnar Nordhus og fortalte at båten lå til ingen nytte og vi ble da enige om at han skulle selge den for meg. Da han skulle kjøre den fra Tilrem til Brønnøysund stoppet motoren og han holdt på å forlise i Tilremsfjorden.

Da jeg kom fra militæret fikk jeg oppgjør, kr 700, det samme som lydbåndet kostet. Dette var sannelig en god handel. Da jeg traff Lorentz var hans kommentar, det var på tide du kvittet deg med (havets skrekk) så det ikke hendte flere ulykker på Tilrem med denne båten. Slik fikk den altså navnet etter at jeg hadde kvittet meg med den.