Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 



 



 

 

 

 

 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden
 

 

Fra «Spor», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 30.4.1997
Av Jarle Johansen
 

Bare en gang nevnes St. Knutskirken i historisk materiale. Det er i Aslak Bolts jordebok 1432. Kirken på Tilrem må sannsynligvis være bygd i første halvdel av 1100-tallet. Det er mye som tyder på at Kjetil Krok var med på å bygge denne kirken. Han var engelskmann og rømte til Norge da Harald Hardråde falt i slaget ved Stanford Bru i 1066. Han fikk et godt gifte på Hålogaland, og Villiamsætten, som satt på Torget i flere hundre år, var etterkommere av ham.

Ikke nevnt
I Olav Engelsbrektsons jordebok 1555 er ikke St. Knutskirken nevnt. Hvis kirken på Tilrem var St. Knutskirken, må den ha eksistert fra ca. 1120 til 1440, altså i over 300 år. Det er litt bemerkelsesverdig at en kirke som har vært i bruk så lenge, ikke har etterlatt seg kirkegård. Den er i hvert fall ikke funnet til nå på Tilrem.
At det er en kirkeruin på Tilrem fra 1100-tallet, er helt sikkert, da det er foretatt dateringer som viser dette. At dette er St. Knutskirken i Harm, kan vanskelig la seg dokumentere. Når vi leser om St. knutskirken i Aslak Bolt jordbok, eier kirken syv gårder fordelt på hele Sør-Helgeland.

Harm
Harm er et navn som dessverre er gått tapt, men på et kart fra 1500-tallet er Harm skrevet over Velfjorden. Dette stemmer med det som er skrevet i Magnus Berrføtts saga, da Steigar-Tore ble tatt til fange i Harmfjorden. Han blir ført over til Vomma og hengt der. Det hører med til historien at han var så tung at hodet skiltes fra kroppen under hengingen.

To kirker?
Det er sannsynlig at man her har med to forskjellige kirker å gjøre. St. Knutskirken i Harm kan godt være en gammel kirke i Velfjord. Det er også sannsynlig at kirken på Tilrem ble bygd her for å ta knekken på det flere tusen års hedenske samfunn i området. Her nevnes hulemaleriene i Skårn, 4000-5000 år gamle, trekantanlegg på Lunderhaugen på Tilrem, i bruk allerede 750 år før Kristi fødsel. her mangler vi et hedensk ledd, nemlig et gudehov. Funn som ble gjort da kirkeruinene ble utgravd, kan imidlertid type på at det her ble nedbygd et slikt hov.

Kirke i Brønnøysund
På slutten av 1100-tallet ble det reist kirke i Brønnøysund. Det er lite trolig at man har to store kirker så nært hverandre. Det kan tenkes at kirken på Tilrem ikke en gang ble bygd ferdig, eller ble ødelagt først på 1200-tallet da vårbelgene røvet Tilrem?

Koret på kirkeruinene er uvanlig langt. På kirkeruinene ble det rundt 1830 satt opp en trebygning. Kan dette lange koret være rester etter grunnmuren til dette huset? Huset ble flyttet fra kirkeruinene først på 1900-tallet og står fortsatt på Tilrem.

Mange spørsmål - få svar
Her er nok flere spørsmål enn svar. En fullstendig utgravning kan nok gi oss noen av svarene, men kirkeruinens historie vil nok være gjemt for alltid. Dette er betraktninger som ikke før har vært nevnt, men som likevel er grundig vurdert.
 

Under utgravningen av Krikeruinene i 1934
Foto: Johan Thomassen

Grisbrye (matfat) lagd av kleberstein fra Kirkeruinene
Foto: Jarle Johansen
 

Under utgravningene av Kirkeruinene i 1934
Foto: Johan Thomassen
 

Ornamenter fra Kirkeutgravningen i 1934
Foto: Johan Thomassen
 

 
Buesnitt av stein Grunnriss
 
Bryllup på Kirkeruinene i 2000
Foto: Jarle Johansen
Kirkeruinene i 1995
Foto: Jarle Johansen
 
Gudstjeneste på Kirkeruinene i 1996
Foto: Jarle Johansen
Katolsk messe på Kirkeruinene i 1997
Foto: Jarle Johansen