Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden
 

 
Fra «Spor», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 1995
Av Jarle Johansen
 

I Brønnøy har det vært uttak av kvernstein på gårdene Vedal, Skogmo, Skille, Eide, Skåren og Tilrem. Det er glimmerskifer med talløse små granater i. Disse står fram i selve steinen og er ikke omgitt av glimmer. Leopold von Buch omtaler allerede i 1807 en del brudd i området. Bergmester H.C. Strøm skriver i 1824 om brudd i Ramtid og ovenfor Eidegårdene. De fleste steinene var kun ¾ til en alen i diameter og ble betalt i Bergen med tre til fire spesidaler, de få steinene som var over to alen i diameter betaltes med 20 til 30 spesidaler.

John A. Nordhuus skriver i 1848 at handelen med Bergen er opphørt. Kvernstein til lokalt bruk har det vært uttak av i området i flere hundre år. Det bekrefter denne historien.

Den aldrene kjempen på Tilrem, Henrik Paulsen, var og hugget ut kvernstein, og hans datter Marie kom med mat til han. Han satte seg ned for å holde måltid tett under en berghelle, hvor han nylig hadde minert. Datteren gjorde han oppmerksom på at helleren bak han hadde løsnet og holdt på å faller over han, så han måtte flytte seg. Men i stedet for å gjøre dette, satte han seg lengre inn under klippen. i neste nu styrtet helleren over han og begrov han, så det måtte folk fra gården til med tømmerstokker for å få han fra. Han var ennå i livet da de fikk han frem. Han ble kjørt hjem, men døde straks etter, 83 år gammel.

Året var 1733 om våren, Henrik Paulsen bygslet tre våger av Tilrems landskyld, altså halvparten av gården, i dag bruk nr. 1 og 2. Tilrem var da i Margrathe Angells eie (enke etter Jørgen Sverdrup på Nord-Herøy). Henrik var av slekten Bugge, som var en dansk adelsslekt som kan føres helt tilbake til 1300-tallet. Fortsatt er det flere familier på Tilrem som er etterkommere etter han. Slektsnavnet Bugge er det ikke noen på Tilrem som bruker i dag.

I dag er det like ovenfor gården til Georg Lorentsen i Skåren at sporene kan ses best. Her kan man tydelig se at det har vært hugget kvernstein. På bildet ser vi datteren til Åse og Georg, Berit, som var en utmerket guide på en tur jeg hadde til Skårmonsen i 1995. Kvernsteinen hun sitter på er en forholdsvis stor stein, som Georg fant oppe i fjellsiden ovenfor gården.

Kart over Tilrem i 1893 viser at det var tre kvernhus på gården. To ved Fossen i Gårn og et i Mølnhusdalen. Ennå i dag står et kvernhus på Tilrem som det meningen å få i drift igjen.
 

Kvernstein på gårdstun i Skårn 1995
Foto: Jarle Johansen
 

Rester ev kvernsteinsbrudd i Skårn 1998
Foto: Jarle Johansen
 

Kvernstein i fjæra ved Tilremsyn 1998
Foto: Jarle Johansen
 

Kvernstei i «Gårn» på Tilrem 1998
Foto: Jarle Johansen
 

Handkvern en plass i Brønnøy 1999
Foto: Jarle Johansen
 

I kvernhuset i «Gårn» på Tilrem 1999
Foto: Jarle Johansen
 
Restaurert kvernhus i «Gårn» på Tilrem 1999.
Her stod to kvernhus før.
Foto: Jarle Johansen