|
Disse
heter i dag «Kvila» og «Sjøli» og har samme eier. Når loven kom om at en
utskiftet eiendom skulle ha navn kom disse gamle navnene bort, men de
blir ennå brukt av gamle folk.
Johan
Sivertsåplassen ble også en gang kalt «Vollen». Her kan vi spore
bosetning helt ned mot 1600-tallet, med det har nok vært folk her lenge
før den tid.
I
folketellingen 1875 var det 4 storfe og 9 småfe på disse plassene. De
sådde til sammen 3 tønner bygg og havre. Så vi ser at her var det stor
selvforsyning, og en enorm kontrast til naboene på «Martnansplassen». Ho
«Pænela» som var enke hold ofte "donæ" (dugnad) for å berge avlingene.
Før var denne formen for arbeidshjelp helt vanlig for at enslige kunne
overleve. Disse husmennene måtte arbeide pliktarbeid for leie til
jordeieren. Sist på 1920-tallet ble ei enke fratatt plassen fordi hun
ikke klarte å arbeide «plikt». Hvordan hun ble behandlet er så «fælt» at
det vil jeg ikke engang skrive om.
Kreftene til Johan Sivertså fra Lille
Reinfjord (han kom til Tilremsyn) går det frasagn om. Under fiske på
Finnmarka var det en som hoppet opp på ei tønne og begynte å agitere mot
hvalfangst. Dette likte Johan dårlig, så han gikk fram, nappet tak i
karen og slo han en gang over «ræva», karen besvimte tvert.
Under Tilremsmartnan i ei dansebu ble det bare Johan igjen på
dansegulvet, det var uråd for andre. Så kom en «Finnkaill» inn, Johan
nappet tak i skuldrene på karen og tok han med i dansen. «Finnkaillen»
var for det meste i luften. På opptur glapp taket for Johan så kaillen
for nesten under taket og brakk foten når han kom ned.
Deler av våningshuset på Johan
Sivertsåplassen brukes i dag som hytte ved Tilremsyn.
|