Info om Stiftelsen
  Martnansplassen
  Tilremsmartnan
  Tilremsjødagan
  Tilremsyn
  Tilrem
  Folkets bilder
  Jarles bilder
  Terjes bilder
  Postkort
  Alle sidene
  Tilremsjøprosjektet
  Kontakt oss

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 

  Utskriftsvennlig side
  Til foregående side
  Tilbake til hovedsiden

 
Fra «Tilbakeblikk», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 11.5.2001
Av Jarle Johansen
 

Kanskje det mest fortettede sted over vår kulturhistorie.
Hør bare her:

  1.
  2.
 

  3.
  4.
  5.
  6.
  7.
 
  8.
 
  9.

10.

11.

12.

13.
14.
15.

Her gikk den gamle ferdselsveien.
I Burengskogen er utgravd Nord Norges eldste kjente   gårdsbosetning i bruk allerede for 3500 år siden. Fra sen bronsealder/tidlig jernalder.
På Vargstubakkan var det dyregrav.
Gravfelt, trolig fra eldre jernalder.
Graver fra sametid.
Kullgraver fra keltertid.
Ennå i dag kan man se en gravhaug med åpent gravkammer.
På Einvollan viser pollenprøver at det har vært dyrket korn i flere tusen år.
Ei steinbu oppe i Mehatten kan være brukt til jaktobservasjonspost.
Her ble nok fraktet mye kvernstein til utskipningshavna ved Tilremsyn.
Her er opprettet et naturreservat. For å verne verdens nordligste viltvoksende Lind.
Her er grenser for hvor langt nord det er observert hoggorm.
Før ble det holdt dyrsku på «Skale».
Her feiret også folk 17. mai og Sankthansaften.
Den siste aktivitet var kanskje da vi først på 1960-tallet brukte «Skale» til fotballtrening.
Selvfølgelig kunne jeg lekse opp mye mer.

Det var nok de store arkeologiske utgravningene for 15 - 20 år siden som avdekket mye av dette som her er nevnt. Hadde ikke grunneieren Thorgrim Tilrem gitt beskjed om at han tenkte å ta ut grus på «Skale», så hadde vi nok visst lite om disse tingene. Han gjorde ikke som mange andre før han har gjort. (Nemlig! bare rasert gravhaugene uten å gi beskjed). Han fikk også honnør den gang fra arkeologene, for å stille både gravemaskin og folk til rådighet for dem. Denne utgravningen førte også med seg at det også ble igangsatt flere gravninger i området. Her nevnes:
Ringformet tunanlegg (soldatforlegning for 300 mann) på Mo. Trekantanlegget på «Lunderhåjen». Prøvestikk på kirkeruinene, utgravning av ei flatmarks grav (barnegrav) C 14 datert til ca. 5-600 år før Kristi fødsel. Mye av dette kan dere lese om i heftet Fotefar Mot Nord i Brønnøy. Det er også merket fornminne løyper om dette. I mange år nå har jeg hatt den glede av å samarbeide med arkeolog Kari Støren Binns og hennes mann Rikard Binns om disse utgravningene.

Jeg vet at de har brukt mye av sin fritid for å få kartlagt dette området. Tenk dere om vi kunne stille klokka tilbake til 1671. Da bygslet Jakob Tharsen alle Tilrems seks Våger, han bygslet også halve Skårn. Han var «Bergensborger» det vil si at han hadde lov til å drive handel. Han fraktet nok mye kvernstein over «Skale» den gang. Han var min «stamfar» i 10. generasjon og gift med Mille Clausdtr. Rosing, prestedatter fra Brønnøysund.

En liten historie. Ei «taus» kom for seint til å få rømmegraut under et dyrsku på «Skale». Neste morgen overhørte Lorentz følgende; hun satt å melket ei ku og spurte da henne; Fækk du «Litago» noe av den rymgrauten på «Skale» i går.

Aktiviteten på «Skale» har stilnet av, kanskje for godt. Jeg er helt sikkert på at her finnes flere fornminner. Kanskje en gang i fremtiden, når arkeologene igjen bruker tiden til utgravninger. Nå bruker de, som mange andre tider til å flytte på sine papirer. Når ingen driver jordbruk og fiske lenger, vil nok disse papirhanene sulte i hjel.

 

Under utgravningen av Tilremskaret
 

Tilremsungdom først på 1920-tallet
 

17. mai på Tilremskaret 1933
 

Skiferkniv fra yngre steinalder.
Ble funnet i «Burengskogen»