Fra «Spor», avisartikkel i Brønnøysunds Avis 17.4.1997 Av Jarle Johansen
Dette bildet er et av de første jeg fotograferte etter at jeg kjøpte kamera i 1978. På bildet ser vi Emil Kristoffersen ved brønnen, bak han ser vi vannvogna han brukte under henting av vann. Foto: Jarle Johansen		Strandsitter Nære venner vokser ikke på trær, så dem man har, skal man ta godt vare på. Emil var for meg en slik venn. Dessverre døde han nylig. Han var den siste som brukte denne brønnen som drikkevannskilde. Emil var også den siste strandsitter ved Tilremsjøen. Da det først på 80-tallet ble innlagt vann på «Auden», slapp han dette slitet. Det var ikke lenger bruk for vannet fra brønnen. Det er med vemod jeg ser på dette bildet. Opp gjennom årene må denne brønnen ha vært en fin samlingsplass. Den ligger på markedsplassen, og det var bare en brønn der. Fra 1900 til 1950 holdt bosettingen seg på ca. 50 personer i dette området. På selve markedsplassen var det i 1865 seks-sju strandsittere. En strandsitter er en person som eier et hus i kystområdet, men han eier ikke grunnen huset står på, den fester han av gårdeiere. Brønnene er i dag bevart. Jørn Berg lagde for noen år tilbake nytt brønnhus. Like ved brønnen fant man noen biter av kleberstein, trolig er dette rester etter steinen som ble brukt under byggingen av kirken på Tilrem. På markedsplassen er det i dag ingen fastboende. Dramatisk brann Det var under dramatiske omstendigheter at Emil måtte forlate sitt hus på «Auden». Lynet slo ned i huset, og det var bare flaksen at han og hans kone Elly ikke brant inne. Også nabostua «Tingstua», brant ned til grunnen. Hvor gammel denne tingstua var, vet vi ikke nøyaktig, men at den var flere hundre år, er sikkert.
Bernt-huset På bildet ser vi et hus i bakgrunnen. Det er «Bernt-huset». Det ble bygd av Hans Didrik, «Katt-Hans» ca. 1885. Men da den aldrende notbrukeieren valgte å flytte til «Solesens», Salterneset, men si andre kone Ane, kjøpte Bernt huset. Bernt var fra Gjerdet under Rødhylla. Han kjøpte senere tomt til huset, og hans datter Maud overtok dette da faren døde i 1951. Siden sist på 50-tallet har huset vært ubebodd. De siste som bodde her, var familien Rudow. I november fikk jeg kjøpe denne eiendommen av henne. Huset vil nå bli tatt vare på og vil bli en del av et muesumsområde ved Tilremsjøen. Tilflytting Tilflyttingen til Tilremsjøen er nok gammel. I manntallet for 1665 finner vi en husmann Ruppert Ruppertson. Han var da 56 år og hadde fire døtre. Fra våre forfedre har vi fått vite at han drev handel og var skotte. Sørneset, som helt fram til først på 1930-tallet ble brukt som boplass, kalte gammelkarene «Rubbelsyn» Helt fram til 1850-tallet var det ikke mange familier her nede. Men da det gode sildefisket startet, begynte også tilflyttingen hit. Mot slutten av 1800-tallet økte bosettingen til 14 husstander. I dag bor det bare to fastboende ved Tilremsjøen. Ordkunstner Til sist en liten historie om Bernt. Han var en ordkunstner og diktet ganske mye, men han skrev dessverre ikke ned noe. Men jeg har et dikt som Jon på Lund skrev ned da det var tyskarbeid i Salternesset. Jeg tror det er det eneste som er nedskrevet. Men historien her kommer fra en drosjesjåfør i Velfjord. Hans bestefar kom på Tilremsmartnan og skulle være litt spydig mot Bernt og sa til han: «Dæ' e' frøktele' ke' svart du e', Bernt». Svar fra Bernt: «At jeg er sort, det har solen gjort, men det går bort. Men at du er sort, det har djevelen gjort og det går aldri bort».