|
I
området Skåren, Tilrem og Mo fantes det et organisert hedensk samfunn for om lag
fire-fem tusen år siden. Hulemaleriene i Skårmonsen kan tilbakedateres til
denne tiden. Dessuten viser pollenprøver at det har vært dyrket korn i flere
tusen år i området.
I Burengskogen på Tilrem er Nord-Norges hittil eldste gårdsbosetting funnet
og utgravd. Den er om lag tre tusen år gammel.
Det finnes gravfelt fra eldre jernalder, og graver fra romertiden. Også en
rekke funn er gjort fra vikingetiden. Skålspenner av bronse, en bøylespenne
og glassperler.
Fra om lag år 400 e.Kr.f. ble en forlegning for bortimot 300 soldater tatt i
bruk. Denne stod frem til vikingtid og på 1100-tallet ble det bygget en
kirke.
I Snorres kongesagaer er Tilrem nevnt som lendemannsgård i 1184, da lendemann
Anders Skjaldvorson falt i slaget ved Fimreite. I lensregnskapet for 1614 har
gården tre leilendinger - Johannes, Jens og Christian. Gården har tre brukere
helt til Jakop Torsen overtar alle gårdens 6 wåg i 1671. Da er Tilrem blitt
Angelgods, noe som varer helt frem til 1783. Da kjøper Peder Christian Beck
fra Kulstadsjøen i Vefsn gården på auksjon, for den forholdsvis beskjedne sum
av 597 riksdaler. I 1792 overtar Nils Frandsen Winter fra Vevelstad gården
Tilrem for 703 riksdaler, og ved hans død kom eiendomsretten over i familien
Brodtkorps eie frem til 1890. I 1799 ble gården delt i fire, og i 1890 fikk
skrepphandleren Knut Huseby fra Numedal kjøpt en firepart for 3100 kroner.
I 1892 er alle de fire hovedbrukene kjøpt av oppsittere, men markedsplassen
beholder Sara Brodkorp frem til 1918. I tillegg til de fire hovedbrukerne var
det ti husmannsplasser og 12 strandsittere i 1900 på Tilrem.
|
|
|
|
|
Tilrem fra Mehatten i 1995
Foto: Jarle Johansen
|
|
|
|
Tilrem fra Mosfjellet 2000
Foto: Jarle Johansen
|
|
|
|
